Nivåsensor — tømming etter faktisk fyllingsgrad, ikke kalenderen

Bilen kommer på onsdag. Men hvordan vet du at onsdag faktisk er riktig dag for å tømme akkurat denne beholderen? Som regel er svaret enkelt: fordi det er det som står i tømmerutinen. Én gang i uken, annenhver uke, hver mandag.

Det fungerer så lenge avfallsmengden er noenlunde forutsigbar. Problemet oppstår når den ikke er det. Én uke kan beholderen være nesten tom. Den neste kan den fylles langt raskere — høytider, turistsesong, arrangementer i området eller endringer i antall beboere kan påvirke hvor raskt avfallet samler seg opp.

Kalenderen ser ikke dette. Og beholderen sier ikke fra om at den kommer til å være full om tre dager. Operatøren står dermed overfor to ufullkomne alternativer: å tømme for tidlig eller å risikere å tømme for sent.

To feil – to ulike kostnader

Tømming for tidlig er lett å overse. Bilen kommer, avfallet hentes, kjøretøyet kjører videre og ingen klager. Men kjøringen kostet i praksis like mye som den ville gjort dersom beholderen hadde vært full.

Den andre feilen er langt mer synlig. Derfor legges det ofte inn en sikkerhetsmargin i tømmerutinene — det er bedre å komme litt for tidlig enn å risikere overfylling.

Problemet er at også denne sikkerhetsmarginen har en kostnad. Den er bare mindre synlig.

I stedet for å gjette når en beholder blir full, kan man måle den faktiske fyllingsgraden.

Hva måler en nivåsensor egentlig?

En nivåsensor ser ikke inn i beholderen og identifiserer ikke hvilken type avfall den inneholder. Den måler avstanden mellom sensoren og overflaten på avfallet — i vår løsning ved hjelp av Time-of-Flight-teknologi. Jo kortere avstanden er, desto mindre ledig plass er det igjen.

Dette er ikke bare en måling av ett enkelt punkt. Enheten analyserer signalet innenfor hele synsfeltet, slik at én pappeske som stikker opp under lokket, ikke automatisk gjør at systemet registrerer beholderen som full.

Det er også viktig å skille mellom to ting: sensoren måler fyllingsgrad, ikke vekten på avfallet. En beholder fylt med lett materiale kan ha høy fyllingsgrad selv om innholdet veier relativt lite. Sensoren erstatter derfor ikke en vekt — den løser et annet problem. Den forteller deg hvor mye plass som er igjen.

Beholderen trenger ikke være full for å måtte tømmes

Det er ikke nødvendig å vente til fyllingsgraden når 100 %. Operatøren kan definere egne terskelverdier — for eksempel at 80 % betyr «planlegg tømming», mens 90 % betyr «tømming bør prioriteres».

De nøyaktige verdiene vil avhenge av avfallstype, beholder og hvordan operatøren ønsker å organisere driften. Det er prinsippet som er viktig.

Systemet trenger dermed ikke bare å svare på spørsmålet «Er beholderen full?» Det kan svare på et langt mer nyttig spørsmål: «Nærmer beholderen seg tidspunktet der den må tømmes?»

I stedet for å kjøre ut og sjekke – sjekk på avstand

Uten sensor må fyllingsgraden kontrolleres på stedet. For én enkelt lokasjon er det kanskje ikke noe problem. Med titalls eller hundrevis av beholdere blir situasjonen en annen. Hver tur som kun gjøres for å åpne lokket og kontrollere beholderen, har en kostnad — uten at noe avfall blir hentet.

Nivåsensoren flytter denne oppgaven til plattformen. Operatøren kan kontrollere statusen til mange beholdere på avstand, uten å kjøre mellom lokasjonene. Når systemet melder at en terskel er overskredet, vet operatøren hvilke lokasjoner som faktisk trenger oppfølging.

Du trenger ikke kontrollere alle. Du kan konsentrere deg om dem som faktisk trenger det.

Ikke bare dagens nivå – historikken er også viktig

En enkelt måling sier relativt lite. Historikken sier langt mer. Når systemet registrerer fyllingsgraden over flere måneder, blir det mulig å se hvor raskt de enkelte beholderne fylles.

Det kan for eksempel vise seg at:

• én beholder må tømmes med få dagers mellomrom,
• en annen fint klarer seg i flere uker,
• en tredje fylles svært raskt bare i bestemte perioder,
• en fjerde er nesten tom mesteparten av tiden.

En fast tømmerutine alene gir deg ikke denne informasjonen. Dataene kan brukes til å planlegge ikke bare neste tømming, men også hvordan de enkelte hentepunktene bør følges opp over tid.

Hva endrer dette i tømmerutinen?

Poenget er ikke å fjerne tømmerutinen. Den kan fortsatt være nødvendig. Forskjellen er at den ikke lenger trenger å være den eneste informasjonskilden.

Prinsippet er enkelt: fast tømmerutine + faktisk fyllingsgrad.

Hvis en beholder fylles raskere enn normalt, kan du reagere tidligere. Hvis den fylles saktere, er det ikke nødvendigvis noen grunn til å tømme den bare fordi et bestemt antall dager har gått.

Hvor gir en nivåsensor størst nytte?

Ikke alle beholdere trenger overvåking. Hvis en beholder står rett ved operatørens base og kan kontrolleres uten særlig ekstraarbeid, kan gevinsten være begrenset.

Det finnes imidlertid situasjoner der fjernovervåking kan gjøre en stor forskjell:

• Tømmepunkter spredt over et stort område. Når beholdere står på mange ulike steder, blir kjøringen som kreves bare for å kontrollere dem, en betydelig kostnad.
• Nedgravde og delvis nedgravde containere. Fyllingsgraden er vanskelig å vurdere utenfra — lokket må åpnes.
• Lokasjoner med store variasjoner i avfallsmengden. Sesongdestinasjoner, markeder og områder rundt skoler er eksempler der en fast rutine lett kan treffe feil.
• Mange beholdere. Jo flere lokasjoner, desto mindre praktisk blir det å kontrollere hver enkelt manuelt.

Hva kan og kan ikke en nivåsensor gjøre?

Det er verdt å være tydelig på dette.

Det siste punktet er spesielt viktig. En nivåsensor reduserer ikke mengden avfall. Den gir bare informasjon om hva som skjer i beholderen. Denne informasjonen kan deretter brukes til å ta bedre beslutninger om driften.

Hva med batteritid og kommunikasjon?

En enhet som skal fungere i flere år, kan ikke behandles som utstyr som er koblet til strømnettet. Derfor er iCober Bin Sensor utviklet for batteridrift. Avhengig av konfigurasjon og målefrekvens kan batterilevetiden være opptil 10 år.

For dataoverføring bruker enheten mobilteknologiene NB-IoT eller LTE-M — LPWA-teknologier utviklet for enheter som er i strømsparingsmodus mesteparten av tiden og med jevne mellomrom sender små datamengder.

Det betyr at det normalt ikke er nødvendig å legge frem strøm til beholderen eller etablere egen kommunikasjonsinfrastruktur.

For operatøren er det likevel et enklere poeng som er viktigst: enheten er utviklet for å fungere i bakgrunnen, uten at den krever oppfølging bare for å rapportere fyllingsgraden.

Tre spørsmål før du installerer sensorer

Før sensorene monteres, er det verdt å regne på tre ting.

1. Hva koster én unødvendig tømming? Ikke bare drivstoff, men også kjøretid, sjåfør og mannskap.
2. Hva koster en overfylt beholder? Opprydding, ekstra tømming, klager, utrykninger og arbeidstid.
3. Hva koster det å kontrollere en beholder på stedet? Ved basen — svært lite. På en runde med et titalls eller flere lokasjoner — betydelig mer.

Først når du kjenner disse tre kostnadene, blir det tydelig om løsningen faktisk er lønnsom.

Den viktigste endringen er enkel

En tømmerutine svarer på spørsmålet: «Når pleier vi å tømme denne beholderen?»

En nivåsensor lar deg svare på et annet spørsmål: «Hvor full er den nå, og når trenger den faktisk å tømmes?»

Dette er ingen revolusjon. Bilen må fortsatt komme. Beholderen må fortsatt tømmes. Avfallet oppstår fortsatt. Det som endres, er hvordan beslutningen om tømming tas.

Og jo flere beholdere du håndterer, og jo større avstand det er mellom dem, desto mer verdifullt blir det å kjenne den faktiske fyllingsgraden uten å måtte kjøre fra sted til sted.

I stedet for å anta at beholderen er full, kan man måle fyllingsgraden.

Ser dere renovasjonsbiler i deres område som kjører ut for å tømme beholdere som knapt er fulle? Skriv til oss — vi ser gjerne på hvor mange av de turene som kan unngås.

Hvordan måling endrer planleggingen av tømming, står på siden tømming etter fyllingsgrad. Slik fungerer selve enheten: Nivåsensor. Om måling i nedgravde containere, se Nedgravde containere.